Open networking; leaf-spine...

I recently came across a norwegian tech-article regarding open networking vs proprietary networking.

More specifically, it talks about the Open Compute Project - for those of you who don't know, read this. More information can be found here.

The project discusses the use of open standards when building huge, energy-demanding and efficient data-centers. Basically, OCP talks about replacing the common standard networking architecture with something (kind of) new, to meet the ever evolving (and consequently; demanding) bandwidth and streaming of tomorrows data-centers. Mainly, replacing the tree-span network-design with the leaf-spine network-design.

A leaf-spine network design consists of the following:

• Top-of-rack (leaf) switches (leading to spine-switches).
• Spine-switches (between leaf- and core-layers in a leaf-spine network).
• ... and other hardware and software solutions for rack-use.

LEAF-SPINE NETWORK

In a so-called "leaf-spine" layer-2 network; the spanning-tree protocol is often replaced with either a version of Transparent Interconnection of Lots of Links ("TILL") or Shortest Path Bridging ("SPB").

In a leaf-spine layer-3 network; each link is a routed link. Open Shortest Path First ("OSPF") is often used as the routing-protocol to compute paths between leaf and spine switches.

The norwegian in me thinks the reporter has (way too) big expectations, especially if he's counting on norwegian authorities and heavy industry for this (quite HUGE) change to take place.

But on the other hand, my inner sysadmin really likes the possibility of administrating a data-center with fully open networking-protocols / -equipment and/or -hardware :)

---

My own little µ-datacenter is based on open protocols, open systems, and somewhat open hardware.
http://blog.pizslacker.org/2014/10/datacenter-so-far.html

Norwegian article:
http://www.cw.no/artikkel/kommentar/apent-ikke-proprietaert

Oppgradering?

Blir nok heller satsning på Vishera mikro-arkitekturen hvis jeg skal oppgradere kjerne-systemet :-) FX-8350s etterkommer :-) ekte "octa-core" 5GHz ulåst FX-prosessor :-p

Link:
http://www.hardware.no/artikler/amd-planlegger-trolig-ny-raskinn-prosessor/132573

Teknologisk åpenhet

"Teknologi miljøer som baserer seg på åpen kildekode skiller seg ut. Det er kanskje ikke så rart heller. Med åpen kildekode er det er nærmest kun fantasien som begrenser hva man kan oppnå.Utgangspunktet er, og har alltid vært, teknologisk åpenhet. Denne åpenheten er det ikke alle som liker."

--Eivind Jonassen, Telekompetanse

Ja. Utdraget sier vel egentlig alt jeg, rent personlig, har opplevd i forbindelse med åpen teknologi innenfor bedrifter de siste årene.

Det samme kan ikke sies om det siste firmaet jeg jobbet for (ikke-navngitt flyverksted). Der måtte de benytte åpen teknologi i deler av virksomheten fordi proprietær teknologi ikke hadde tilsvarende gode nok systemer på bruksområdet. Åpen teknologi ble ikke sett ned på ifm. proprietær teknologi, men da kompetansen på åpen teknologi her var ganske laber, ble det ofte til at jeg ordnet det som måtte ordnes på disse systemene.

I bedrifter/selskaper der åpen teknologi MÅ benyttes, er det rett og slett mangelen på kompetansen ifm. slike systemer som gjør at de ikke blir promotert slik de kanskje burde bli, og da spesielt høyere oppe i økosystemene i disse bedriftene/selskapene.

Hadde F/OSS blitt like bra anbefalt av senior-kollegaer såvel som (oss) ny-utdannede. Hadde nok de fleste bedrifter gått over til nyere og bedre systemer.

Vi trenger teknologisk åpnehet for innovasjonens skyld. Og i et land som Norge er dette mer enn mulig. Det finnes flere norske selskaper som har laget sin egen markedsnisje basert på åpen teknologi. Men det meste av denne innovasjonen legges best merke til i utenlandske teknologi-samfunn, dessverre.

Nå ser det heldigvis ut som om myndigheter og lokale styrer ser mer og mer på åpen teknologi, men dette må også styrkes av at vi med den rette kompetansen hyler ut, argumenterer positivt for bruken og andre eventuelle bruksområder.

Vi må fortelle de rette folkene om alle fordelene, bruken, sikkerheten og fremfor alt; åpenheten.

http://www.idg.no/computerworld/article264691.ece

AMD vs. Intel = historie?

Det kan bli ganske sørgelig utvalg av entusiast-komponenter med høy ytelse dersom prosessor-konkurransen til Intel og AMD nå tar helt slutt.

Ref:
http://www.hardware.no/artikler/slik-skal-amd-komme-tilbake/115184

Men det kan også tenkes at AMD verrasker oss alle med nye typer mobil-prosessorer, eller nye måter å sette sammen teknologier for å oppnå bedre tekniske resultater.

Det spekuleres rundt om på nettet for tiden om mobil-prosessorer (Reduced Instruction Set Computing) faktisk kan klare å oppnå like gode hastigheter som desktop-prosessorer (Complex Instruction Set Computing). De siste årene har jo vist at gigahertz-hastigheter i mobile enheter definitivt er mulig, så dette kan ikke avvises helt.

Som ivrig AMD-fan i mange år blir det spennende for meg å se hva de finner på.

De har i alle fall ikke tenkt å bare gi opp med det første :)

Litt bakgrunnshistorie om AMD (engelsk wikipedia):
http://en.wikipedia.org/wiki/Advanced_Micro_Devices

Metallica på Spotify

Etter alle årene med rettssak(er) og mediaoppstyr ifm. Napster og digitale distribusjonsrettigheter, er Metallica endelig også på Spotify ;)

http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.9753314

Stallman, on Steam? :o

Forkjemper og leder for fri programvare (FSF), Richard M. Stallman, innrømmer at Steam-plattformen vil være positivt (og fra Stallmans synspunkt, også veldig negativt) for Linux.

Spillselskapet Valve vil nå (etter mye frem-og-tilbake) slippe "Steam Client" for Linux (online rammevek for leveranse av PC-spill), og etterhvert også portere populære spill-titler til Linux uten bruk av masse kompatibilitetslag (les: wine, DirectX, osv.).

I denne anledning ble Richard M. Stallman spurt om tankene rundt dette. Svaret ble ganske overraskende, spesielt fordi han er mest kjent for sine ekstreme meninger om proprietær programvare (Windows, Mac OS X, o.l.), bruker-rettigheter og personlig frihet (med ekstra god trykk på "personlig frihet"). Men han medgir nå altså at selv om spill er proprietære, kan de virke som et lokkemiddel for Linux-plattformen, som i seg selv kan resultere i at flere åpner opp øynene for FOSS (Free and Open Source Software) og kanskje er mer bevisste over hvilke faktiske friheter de besitter ved å benytte forskjellige typer programvare og operativsystemer.

"I suppose that availability of popular nonfree programs on GNU/Linux can boost adoption of the system. However, our goal goes beyond making this system a “success”; its purpose is to bring freedom to the users. Thus, the question is how this development affects users' freedom."
--Richard M. Stallman, 2012

"Thus, in direct practical terms, this development can do both harm and good. It might encourage GNU/Linux users to install these games, and it might encourage users of the games to replace Windows with GNU/Linux. My guess is that the direct good effect will be bigger than the direct harm. But there is also an indirect effect: what does the use of these games teach people in our community?"
--Richard M. Stallman, 2012

Nåja, forventer ikke litt vel mye her da Richie? Jaja, man vet jo aldri... :)

Link til artikkel:
Richard M. Stallman - Steam is good for GNU/Linux

Link til Computerworld-artikkel:
http://www.idg.no/computerworld/article250349.ece

Link til FSF-artikkel:
http://www.gnu.org/philosophy/nonfree-games.html

WebGL VS. Silverlight

Nå må dere seriøst skjerpe dere Microsoft XD og kanskje få litt bedre orden i egen teknologi før dere kritiserer alle andres til egen fordel :p i alle fall når fordelen ikke egentlig eksisterer.

MS kritiserte sårbarheter i WebGL (Google sin web3D-satsing sammen med mange andre store IT-aktører på alternativ-markedet) for ikke så lenge siden, når det faktisk viser seg at deres egen teknologi har like kritiske (om ikke mer) sårbarheter (*lulz!*).

Jeg har ikke stort mye mot MS lenger, har rett og slett flamet nok om "M$" det siste tiåret. Men når de fortsetter med FUD og lekesandkasse-mentalitet, og allikevel påstår å være en seriøs aktør er det nok mer enn bare meg som rynker på nesen...

http://www.digi.no/872442/silverlight-har-samme-saarbarhet-som-webgl

DENON A/V Receiver - HDMI 1.3a

Valget falt raskt på Denon da en kamerat sa det var tilbud på low-end receiveren deres AVR-1610 i fjor. Forsterkeren er ikke en disco-brøler, leverer dog klar og konsis lyd, men jeg må innrømme at det var funksjonene som lokket meg til modellen.

AVR-1610 er definitivt budsjett-varianten av mer high-end hjemmekinosystemer laget av Denon. Men den skiller seg nokså klart fra andre receivere i samme prisklasse på de tekniske og funksjonsmessige finessene.

• Data-styrt lydrom-korreksjon (lyd-funksjonen "Audyssey" med medfølgende mikrofon i opptil 6 måleposisjoner) som virkelig er bra utarbeidet. Det krevde litt tålmodighet å kjøre lydtest på 6 posisjoner fra alle høyttalere, men det høres i ettertid. Klang, tone og bass kjører mye bedre sammen i valgt rom enn med fabrikk-innstillingene.
• Full støtte for HD lyd (DTS HD Master Audio + Dolby TrueHD).
• Oppdatert Dolby Pro-Logic IIz surround for oppmiksing av stereo-kilder.
• Oppskalering av analog video / SD til HDMI High-Def.
• On-Screen-Display for HDMI-styring.
• Et lass med RCA-tilkobling for analoge lydkilder (DVD, DVR, TV, CD, osv.)
• 3 x HDMI 1.3a porter + switch + 1 HDMI 1.3a repeater, 2 x S/PDIF Opt., 1 x S/PDIF Coax.
• D/A 24bit 96KHz - A/D  24bit 192KHz.
• Mulighet for original iPod-tilkobling med fjernstyring.
• Intelligent strømfordeling for alle høyttalertilkoblinger.

M.a.o. får du utrolig mye teknologi og datastyrt lyd-korreksjon for pengene. For ikke å snakke om alle digitale tilkoblinger en trenger for minst mulig støy-, ulyd-forstyrrelser på lydsignaler.

Trenger man mer kraft for å drive høyttaler-settene en har, trenger man ikke bytte ut forsterkeren, bare integrere et kraftig slutt-trinn, så kan Denon-receiveren benyttes som styrings-receiver.

Jeg har nå benyttet AVR-1610 siden Mai 2010, og er i alle fall MER enn godt nok fornøyd :) 9.5/10 poeng!


Link til produkt-side hos produsent:
http://denon.co.uk/uk/Product/Pages/Product-Detail.aspx?Catid=83742842-dc75-4090-b169-b916700fd158&SubId=43eadffa-05fc-430a-a586-b5137428cc5f&ProductId=d1116d48-4581-466c-82e9-86d0028e1079

CERN i Norge

Regjeringen viser støtte til forslaget om eget CERN-senter i Norge. Fornyingsminister Rigmor Aasrud innser at vi trenger konkurransedyktig IKT-struktur i landet, og egentlig er ganske ledende på mange områder innen, nettopp IKT.

CERN anmodet i juli i år sine medlemmer å uttrykke sin interesse om å være vertsland for lokaliserte datasentre, og dette har nå fått offentlig støtte her til lands. Regjeringen skal nå uttrykke sin positive holdning til norske aktørers tilbud gjennom et brev til CERNs ledelse, og Rigmor Aasrud vil i slutten av måneden reise til Genève for å fremme denne støtten og Norges evne til å være vertsland.

På tide at vi i nord blir internasjonale aktører på dette området og i dette omfanget etter min mening :)

Go Norge! ;D

Link til Computerworld-artikkel:
http://www.idg.no/computerworld/article185717.ece

Ubuntu med eget brukergrensesnitt

"Unity"

Ubuntu har alltid basert grensesnittet sitt hovedsaklig på GNOME desktop-miljøet. Canonical (utviklingsselskapet bak Ubuntu) har bidratt en del til GNOME, og til neste utgave av GNOME (versjon 3.0) med programmet "GNOME Shell" (kommando-linje terminal program).

Men nå uttaler Canonical at deres egne visjoner om grensesnitt i fremtiden skiller seg vesentlig fra ledende utviklere bak GNOME Shell. Dette har nå resultert i at Canonical muligens kommer til  å vrake GNOME helt som grensesnitt i kommende versjoner av Ubuntu, og heller benytter sitt egenutviklede grensesnitt (fra Netbook-versjonen av Ubuntu, kalt Ubuntu Netbook Edition), kalt "Unity".

Det skrives også at åpen kildekode fellesskapet ytrer misnøye mot Canonicals valg om å ikke utgi kildekode for alle deres bidrag, noe jeg kan forstå. Det er aldeles ikke lett å være ledende på noe som benytter proprietære og åpne løsninger om en annen, for så å gi vekk alle oppskriftene på egne løsninger.

Som jeg har blogget tidligere, så synes jeg at proprietær og åpen teknologi godt kan eksistere side om side. Når dette er en distribusjon som retter seg mot "alle" må det ofres ting og tang for at det skal lønne seg å utvikle produktet i det hele tatt. Men nå avsporer jeg litt, skal ikke gå videre inn på etikk, lisenser og lignende i dette innlegget. For å si det på en enkel måte: stå på Canonical! ;)

Digi.no artikkel:
http://www.digi.no/854570/ubuntu-satser-paa-eget-brukergrensesnitt

"Linux er død (igjen)" - Eller?

Jaja, skal si meg enig i at Linux på skrivebordet kanskje aldri når frem til mannen i gata. Men ikke fordi det ikke er mulig, vanskeligere, eller utilgjengelig. Ingen av disse utsagnene stemmer i det hele tatt.

Det hele dreier seg mer om uvitenhet enn noe annet. Og det at folk er "vant" med det de er vant til (les: Windows / Mac OS X).

Tankegangen blant gjennomsnittet er at programvare laget av store programvare-selskaper som selger dette, er "bedre" enn gratis programvare. Dette stemmer ikke alltid heller.

Skjønt fri programvare kanskje ikke har de samme funksjonene som betalt programvare, betyr det ikke nødvendigvis at de ikke kan gjøre akkurat den samme jobben (gjerne bedre i mange tilfeller), men at de utføres på alternative måter (dette fordi proprietær programvare ofte har lisenser og patenter krøllet inn i oppskriftene for å beskytte opphavsretten, men det har også visse frie prosjekter, deriblant Linux kjernen).

Jeg er nokså enig i det mange sier om at Linux er for avanserte brukere, eller såkalte "super-brukere", jeg er selv en super-bruker. Og når man besitter denne kompetansen, krever man gjerne litt mer av programvaren man bruker. Jeg gikk personlig over til fri programvare og Linux fordi jeg var drittlei av å være begrenset i hvordan jeg kunne benytte programvare, forandre den og dele den videre.

Jeg er nokså enig i Richard M. Stallmans (grunnleggeren av GNU og FSF) ideologi om at all innovasjon og oppskriftene på dette skal kunne deles, og at alle skal ha de samme rettighetene på det samme grunnlaget. Men at alt skal være gratis uten unntak, er å gå for langt. Det er nok av plass for begge typer programvare i vår verden.

Link til ITAvisen.no:
http://www.itavisen.no/853888/linux-er-dod-(igjen)

WebM og WebP

Nytt videoformat (WebM) og bildeformat (WebP) for web, noen av idéene til Google for å gjøre webben raskere og smidigere. Med de nye formatene og nettleseren deres Chrome (Chromium på Linux) som også er utviklet for å være rask og sikker, skal Google innlede fremtidens Internett, i dag.

Dette har lenge vært det store målet med innovasjonen og videreutviklingen de siste årene. Både med protokoller, programmeringsspråk, mobil-plattform, video-/bildeformat, dynamiske web-tjenester (Google Calendar, GMail, Google Documents, etc.), osv.

• WebM
  • er et såkalt video-container filformat. Som i grunnen betyr at det er en innholdsfil (se for dere en boks med video og lyd-filer inni og innholdsregister) med tilhørende video- / lyd-strøm(mer). Containeren er basert på en profil av Matroska video-containeren. Formatet er laget for å være et royalty-free åpent video kompresjons-format. Audio / video benytter V8 (video) og Vorbis (lyd) video/lyd-kodeker.
    

• WebP
  
  • er et bildeformat designet for rask lasting fra web. Basert på Google's V8 kodek, benytter det intra frame coding, med container-filformat basert på RIFF.

Google setter seg igjen i forkant med egne åpne web-formater for å fremme raskere og smidigere opplevelser på web.

Digi.no artikkel:
http://www.digi.no/852639/vil-erstatte-jpeg-paa-weben

Googles 12-års jubileum

Google har nå indeksert og servert søketjenester på nettet i 12 år!

Jeg både gratulerer og hedrer IT-giganten ;) de har på sine 12 år levert et tallvis med tjenester / produkter som f.eks.: Google Documents, GMail, Google Android, Google Analytics, osv. som fremdeles brukes den dag i dag :)

Har selv vært en flittig bruker av diverse tjenester siden tidlig 2000. og søkemotoren siden dens tidlige dager (anno 1997). Denne bloggen serveres f.eks. via "blogger.com", og min personlige webside (http://www.pizslacker.org) driftes og kjører statistikk med Google-verktøy/-tjenester.

Gratulerer så mye med dagen! Og lykke til videre! ;D

Google-link:
http://www.google.com/support/forum/p/orkut/thread?tid=1162c40cce2c99ec&hl=en

NSM og nasjonal datasikkerhet

Norsk senter for nettovervåking holder til på Akershus festning. Deres oppgave er å overvåke nettaktivitet og stabilitet for bedriftsnorge og kritiske norske nett-infrastrukturer (strøm, vann/kloakk, statlige etater, osv).

Av det jeg kunne se på videoen laget av digi.no, brukes det mye åpen kildekode i deres monitor-systemer. Aldeles nydelig :) føler virkelig at de har gjort en glimrende jobb med systemet deres, kalt: "VDi". Nå har jeg hverken innsyn eller erfaring som gjør meg særlig egnet til å kommentere noe de egentlig gjør, men når de tillater filming, intervju og til og med informasjon om systemene deres, så gir dette i alle fall meg mer tillit til dem som stats-organ.

Jeg har rett og slett ikke troen på begrepet "sikkerhet gjennom obskuritet" som så mange store data-selskaper kjører som sikkerhetsprinsipp. Dette egger bare enda mer opp til at noen vil knekke disse systemene, finne svakheter og utnytte disse fullt ut så lenge det er mulig.

Åpen kildekode-miljøet oppfordrer til det de kaller "åpen utvikling", som i dagligtale betyr at utviklere deler informasjon, for felleskapets beste. På denne måten når programvaren brukbar stabilitet raskere, og bugs/sårbarheter blir raskere luket ut, fordi alle jobber mot et fellesmål.

En del folk vil kanskje påstå at mange selskaper som bidrar til miljøet ofte utelater viktig dokumentasjon og/eller forklaring på hva koden faktisk gjør. Som oftest er dette p.g.a. sikkerhetsmessige årsaker, men du kan enda få disse detaljene dersom du kontakter det aktuelle selskapet. I visse tilfeller kan det også hende at en må signere taushetsplikt (noe jeg selv har gjort i IT-jobber) for å sikre at detaljer om bedriftskritiske systemer der koden benyttes ikke spres i vinden.

Digi.no artikkel:
http://www.digi.no/852052/her-overvaaker-de-dataangrep-mot-norge

Canal Digital + Linux

Ja, faktisk, firmwaren (fastvaren, motsatte av mykvare) i satelitt-dekoderen til Canal Digital benytter nå linux-firmware :)

Oppdateringen onsdag 8. september oppdaterte programvaren i HD-PVR versjonen av Canal Digitals digitale satelitt-dekoder. (Med rykter om at flere modeller kanskje skal inkluderes.)

Oppdateringen/"oppgraderingen" :p forandret bl.a. utseendet på EPGen, alle menyer, måten opptak håndteres og en ny VOD-tjeneste (såkalt bredbåndsfilmleie, ikke helt ulik tjenesten Altibox allerede leverer) som skal ferdigstilles etterhvert ifølge Canal Digitals hjemmesider.

Jeg synes oppdateringen var rene mirakelet :) ikke bare fordi det er linux-basert, men p.g.a. reaksjonstiden på menyer og funksjoner i ettertid, nå kan jeg faktisk få sett ting og tatt opptak uten avbrudd. Dette var sjelden erfaringen med den "gamle" fastvaren. Den låste seg stadig, mistet innprogrammerte serie-opptak og reagerte KRAFTIG på signal-støy/-utfall.

For ikke å nevne det lekre bruker grensesnittet (menyer og EPG), mørk kontrast og tydelig utheving av informasjon ;D Jævlig bra arbeid godtfolk! Stå på!

N.B.:
Tidligere trodde jeg at dekoderen jeg hadde allerede kjørte Linux, men dette viste seg da å ikke stemme :p jeg var mildt sagt irritert på måten Linux hadde blitt brukt da, så det var en lettelse å finne dette ut XD

Canal Digital link:
http://parabol.canaldigital.no/Parabol/Aktuelt/Ny-software-pa-HD-PVR/

Digi.no artikkel-link:
http://www.digi.no/850810/bedre-parabol-tv-med-linux


Tillegg kl.21:16:

Etter å ha koblet dekoderen til routeren min med nettverkskabel, fungerte VOD-tjenesten. Jeg ble veldig spent på å prøve tjenesten for å se både utvalg og signalkvalitet. Tjenesten er visstnok et samarbeide mellom Canal Digital og SF Anytime.

Jeg kan med stor glede si at jeg er veldig godt fornøyd med både utvalg og kvalitet på signal. Film blir vist i full HD (hvis tilgjengelig) og sender både undertekstinger og Dolby Digital 5.1 lyd :)

Jeg ser i skrivende stund på filmen "The Fourth Kind" og hopper å støkker som bare det :)

Endelig bredbåndsfilmutleie med utmerket stabilitet og kvalitet.

Tillegg 16. sept kl.19:31:

Hva Canal Digital nå enn kjørte som firmware på sin HD-PVR tidligere, så er linux-versjonen SUVERENT overlegen! :) MAX fornøyd.

• Null hakking når en skifter raskt mellom kanaler
• Ingen lagg på VOD-tjenester (vel å merke: magisk oppløsning og lyd-kvalitet!)
• Ingen programmerte opptak som "hikker" eller forsvinner
• GUI (brukergrensesnitt) reagerer hurtig og oppdaterer informasjon skikkelig

"Lyse-feil" > nettmørke

Ja, så har det skjedd igjen da. Altibox AS hadde idag en feil i nettet i Stavanger som slo ut Altibox i hele landet(!). Jeg er ikke den første til klageluken når det gjelder Lyse/Altibox, men det begynner å bli litt irriterende å oppleve slike store feil hos en fiberleverandør med den driftserfaringen de har, begynner å bli en del år nå.

Selv kjente jeg ikke til problemet før rundt kl.10 da jeg fikk beskjed om at Internett-tilgangen hjemme ikke hadde fungert om morgenen.

Ok, feilsøkingsliste for Internett:

1. Sjekk at tilgangen fungerer på mitt rom: Nei.
2. Sjekk at tilgangen fungerer på linux-server: Nei.
3. Sjekk at server/routere kan kontakte DNS: Niks!
4. Ping gateway(er) fra linux-server og vent på reply: "100% loss".
   
5. Prøv å gå online via WiFi på 3G-mobil: Android-browser sier "page not available".
6. Prøv å gå online via 3G på mobilen for alternativ-sjekk: Ja, her fikk jeg tilgang.

Ringe Lyse for å høre om de har problemer? Ja, fikk raskt svar om at; "ja, det hadde de, særlig mye mer kunne de ikke si foreløpig". Nuff said, har jobbet i WAN-sektoren selv så vet at TTT ("Ting Tar Tid"). Det var bare å smøre seg inn med tålmodighet å se.

Etter en liten time resatte jeg fiber-boksen en gang for å freshe opp IPene i huset, så fikk jeg plutselig kontakt på linux-serveren som står rett ved aksessen. Jeg kunne da surfe til http://www.digi.no/(artikkel) og lese at Altibox hadde gått ut med driftsmelding om problemene. Og nå sitter jeg på netbooken å blogger om saken :p

Oracle VS. Google

Ja, fikk med meg at Oracle angriper Google og OSS ved å hevde at utviklingsspråket som benyttes i Android bryter patenter i Sun's Java implementasjon ("Dalvik VM" mot "Sun JVM").

Dette er et av hovedargumentene til Google på hvorfor de utviklet sin egen VM (Virtual Machine), kalt Dalvik, med tilhørende programmeringsspråk. Programmene laget i Dalvik, kompileres så til formatet "dex", eller "Dalvik EXecutable", som er Googles implementasjon av bytecode-konseptet som brukes i Java (og mange andre høynivå-språk).

Nå hevder allikevel Oracle at patenter de innehar som følge av oppkjøpet av Sun bryter med teknikkene og metodene brukt i Android/Dalvik VM.

Google på sin side vurderer søksmålet som "toalt grunnløst", nettopp fordi de i sin tid utviklet Dalvik og tilhørende språk BASERT på Java, men ny-utviklet fra grunnen av for å slippe lisensene forbundet med Java ME (Micro-Edition).

Blir spennende å se resultatet av denne patent-saken, men betviler sterkt at Google lar seg kue siden det dreier seg om et av deres mest suksessrike produkter noensinne.

Personlig mener jeg saken er ren og skjær flisespikking fordi Sun i sin tid ikke fikk gjennom noen avtale med Google på bruk av Java ME. Uenighet og adskillelse er gode vektpunkt for et søksmål og kapital-interesse, "alt for en del av kaka"

Det verste med hele saken er at Oracle ikke bare angriper Google Inc., men hele åpen kildekode samfunnet. Dette vil IKKE bli godt mottatt, og Oracle setter seg selv i et hjørne.

Skal de fortsette slik som dette er det vel heller ikke lenge før OSS-miljøet lager "forks" av både Java og MySQL (det finnes allerede alternativer: GNU Classpath, GCJ, GJI, osv).

Etter å ha lest uttallige kommentarer på artiklene, er jeg ganske enig med de fleste i miljøet. Android er noe av det beste som har skjedd Java siden web-applets, og kunne blitt brukt som et genialt PR-verktøy for Sun/Oracle Java, men den gang ei. Hvorfor JOBBE for pengene når en kan SAKSØKE seg til dem.

Nei, de vil heller melke pengekua. Samle inn det de kan av royalties på deres proprietære teknologi. Når skal dette patent-helvetet ta slutt!?

Jeg håper INDERLIG at slike lover ALDRI ser dagens lys i Skandinavia.

Digi.no:
http://www.digi.no/848895/google---oracle-angriper-friprog

ITavisen.no:
http://www.digi.no/848812/oracle-vil-stanse-all-java-paa-android

Det norske java-miljøet om rettssaken (computerworld Norge):
http://www.idg.no/computerworld/article175022.ece

Grunnløst angrep mot Java-bruk:
http://www.idg.no/computerworld/article175181.ece

Open-Source, bedrifter og fremtiden

"Hva var det jeg sa?"; ville jeg nok ha sagt dersom jeg ville skryte :p

Men jeg mener å ha sagt at bedrifter lente seg mer og mer mot åpen kildekode programvare (engelsk: OSS, Open Source Software) de siste årene. Lovende utsikter for OSS-samfunnet dersom flere og flere bedrifter anerkjenner dette programvare-samfunnet og dets produkter.

Selv er jeg en ivrig bruker både privat og ifm. jobb.

OSS-prosjekter har allerede ganske godt fotfeste innen IT-industrien, da spesielt innen nett-tilgang (ISP). Webtjeneren Apache har siden 90-tallet vært den mest brukte innen WAN-sektoren, og har en vesentlig større markedsandel fremdeles den dag i dag.

Men generelt sett slet OSS mest p.g.a. forbindelsen til FSF, et mer ekstremt prosjekt som fokuserer på "helt gratis programvare", mens OSS mener det er rom for både åpen kildekode og proprietær programvare på det samme markedet. OSS ser nå ut til å ha ristet av seg "ekstremist"-inntrykket mange satt med.

[wikipedia] Fri programvare (engelsk: free software) må ikke forveksles med gratis programvare; denne utbredte misforståelsen var opphavet til begrepet åpen kildekode (engelsk: open source), som opprinnelig var ment som en alternativ betegnelse.

[wikipedia] Etter at Bruce Perens skrev «the Open Source Definition», har derimot disse begrepene ikke vært 100% kompatible. Mens fri programvare i all hovedsak er til for å beskytte brukere mot opphavsrettslig utnyttelse, er tilhengere av åpen kildekode også i stor grad opptatt av å bruke åpen innovasjon som en metode for å oppnå høyere kvalitet.

Da er vi forhåpentligvis ferdige med synsing og sansing ifm. åpen kildekode.

Diverse prosjekter har vist gang på gang at denne typen programvare er mer stabil, letthåndterlig, og ikke minst billigere.

Eneste som pleier å skille dem fra kjøpsprodukter er som regel fremstilling og utseende, og i mitt hode (og forhåpentligvis mange andres) er ikke dette salgspunktet for data-applikasjoner.

At det ikke eksisterer dokumentasjon som mange vil ha det til, er ren tullprat. All dokumentasjon ligger som regel online, enten som filer eller hele websider, tro meg, jeg har lest MYE dokumentasjon fra FSF,GNU,OSS, osv., for ikke å snakke om enkelt-programmene jeg benytter HVER DAG.

Sannheten er at de fleste ikke gidder bruke tid på å lese manualer, dokumenter, osv. for å benytte data-behandling. Og med det poenget har jeg et spørsmål: Når har noen, noensinne, greidd å bare gjøre noe som helst uten innføring? Ha det i bakhodet.

Link til Computerworlds artikkel:

http://www.idg.no/computerworld/article174402.ece

Wikipedia - "Åpen kildekode":

http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kildekode

Computer-world artikkel, "Linux går en lys fremtid i møte":

http://www.idg.no/computerworld/article171389.ece

Google >> Linux-kjernen

Google har vist seg å være en ekstraordinær forkjemper for OSS i det siste, og legger mer gull i potten. Nå har de til og med bidratt med kode i Linux-kjernen for å forbedre nettverks-gjennomstrømming på fler-kjerne maskiner("Dual-Core","Quad-Core") (fler-kjerne maskiner kan håndtere mye større datamengder, raskere enn tidligere).

Internett og datanettverk generelt hopper voldsomt på hastighetsskalaen også i disse tider og ethernet-industrien legger om til nye hastighetsstandarder for utstyret de produserer (henholdsvis 40 Gigabit og 100 Gigabit nettverk). Forbedringene i Linux-kjernen vil da bidra til at prosessorene klarer å holde tritt med de enorme datamengdene og hastighetene som vil komme i tiden fremover.

Bedre føre var ;)

Link:
http://www.idg.no/computerworld/article174055.ece

DT: overvåking på norske veier

Datatilsynet advarer mot kontrollsamfunn på norske veier, de motsetter seg idéen om å bruke kontinuerlig video-overvåking i trafikken, men godkjenner bruk av teknologi i kontroll-sammenheng, under strenge rammebetingelser.

"I slike tilfeller vurderer vi det slik at samfunnsnytten av tiltaket overstiger personvernulempene". Dette da bare dersom etatene kjører målrettede kontroller, og ikke overskrider disse rammebetingelsene.

"Forutsetningen er at mannskap fra etatene er på plass og kan stanse kjøretøyet umiddelbart i sammenheng med den aktuelle kontrollen. Videre forutsetter vi at opplysningene ikke blir lagret for senere bruk" uttaler konstituert direktør Ove Skåra.

Datatilsynet avviser automatisk og kontinuerlig registrering av biler som passerer et overvåkingskamera, men advarer samtidig mot såkalt formålsutglidning - det vil si at overvåkningen blir utvidet til å gjelde mer enn opprinnelig planlagt.

Link:
http://www.digi.no/846921/sier-nei-til-automatisk-bilovervaakning