Stallman, on Steam? :o

Forkjemper og leder for fri programvare (FSF), Richard M. Stallman, innrømmer at Steam-plattformen vil være positivt (og fra Stallmans synspunkt, også veldig negativt) for Linux.

Spillselskapet Valve vil nå (etter mye frem-og-tilbake) slippe "Steam Client" for Linux (online rammevek for leveranse av PC-spill), og etterhvert også portere populære spill-titler til Linux uten bruk av masse kompatibilitetslag (les: wine, DirectX, osv.).

I denne anledning ble Richard M. Stallman spurt om tankene rundt dette. Svaret ble ganske overraskende, spesielt fordi han er mest kjent for sine ekstreme meninger om proprietær programvare (Windows, Mac OS X, o.l.), bruker-rettigheter og personlig frihet (med ekstra god trykk på "personlig frihet"). Men han medgir nå altså at selv om spill er proprietære, kan de virke som et lokkemiddel for Linux-plattformen, som i seg selv kan resultere i at flere åpner opp øynene for FOSS (Free and Open Source Software) og kanskje er mer bevisste over hvilke faktiske friheter de besitter ved å benytte forskjellige typer programvare og operativsystemer.

"I suppose that availability of popular nonfree programs on GNU/Linux can boost adoption of the system. However, our goal goes beyond making this system a “success”; its purpose is to bring freedom to the users. Thus, the question is how this development affects users' freedom."
--Richard M. Stallman, 2012

"Thus, in direct practical terms, this development can do both harm and good. It might encourage GNU/Linux users to install these games, and it might encourage users of the games to replace Windows with GNU/Linux. My guess is that the direct good effect will be bigger than the direct harm. But there is also an indirect effect: what does the use of these games teach people in our community?"
--Richard M. Stallman, 2012

Nåja, forventer ikke litt vel mye her da Richie? Jaja, man vet jo aldri... :)

Link til artikkel:
Richard M. Stallman - Steam is good for GNU/Linux

Link til Computerworld-artikkel:
http://www.idg.no/computerworld/article250349.ece

Link til FSF-artikkel:
http://www.gnu.org/philosophy/nonfree-games.html

A few words...

Ok, to start off, I've always said people obsess about desirable objects of irrelevance.

This is exactly what I think of the fuss about iPad, iPod, iPhone, and the like.

I used to be an Apple fanboy, using Macintosh machines and software for DTP/PR illustration and artwork purposes. But these days, what's the point?

"Think different"?

Well, Apple-machines run on the same hardware as PCs running Microsoft Windows these days. Suffice to say Apple has definitely shifted the last decade, and not for the better if you ask me.

iPhone? - I actually love my HTC Desire Google Android smartphone very much thank you.

iPod? - My HTC Desire runs Spotify and has my entire favorites collection stored offline on the SD-card.

iPad? - Nooot really my bag. I think I'll be waiting a little while for some ubuntu pre-installed pc-pad, which does not restrict my computing in any way, and is way cheaper per high-spec component compared to Apple-products.

There's a major difference between the phrases "need to have" and "just works". I prefer the second, but then again maybe I have a little more than average understanding of technology, to better cope with the situation should the software not function as advertised. That's the major problem with OSS software, it does not come with a guarantee of operation, you either have to make it work yourself, or pay for the support to get it working. Mind you, the linux-support available is extraordinarily useful and easy compared to big proprietary ISVs.

I've given up telling people about these facts. The only people that listen to such advice about computer equipment and/or software choices, are people that eventually prefer Linux over Mac OS X and Windows as their everyday OS.

Sure, I can understand that in Scandinavia, we have a rather sore relationship with the word "free". The past has not proven the word to have any positive meaning in any areas, This was also why the OSS community split from the FSF in the 90s. The wrong words for the right thing if you ask me.

I think it's awesome that I can download software-packages from the Internet via University and/or ISP mirror-servers, and make a computer-device work out-of-the-box on an operating system I got the same way :) way to go Torvalds, FSF and the OSS communities!

I SALUTE YOU! ;D

Edit, 10:44PM:

My point with "need to have" and "just works", was the freedom of choice.

Sure, if need be, I can save up to what Apple products costs, OR, I can have what just works, to do what I want for a fraction of the price and no agreements telling me I can't do this or I can't do that.

I'll do whatever I want to with my computer equipment thank you very much! The hardware itself was quite expensive, so I refuse to be locked-in at any ISV, where my digital rights are virtually non-existant, system-usage is governed by one proprietary entity for which I even have to pay for every regular release.

Thanks..., but NO THANKS.

Godt lesestoff for nerder :P

I fjor uttalte FSF gründeren (og forfatter av GPL-lisensen) Richard M. Stallmann seg om Microsoft og Bill Gates da Gates kunngjorde at han forlot lederstillingen i Microsoft.

Artikelen går mest på lisensiering, friheter, betingelser og moral angående Microsofts hovedprodukt og business-modell.

Veldig interessant materiale dersom en klarer å lese linjene mellom Stallmans ekstreme uttalelser og meninger.

(Artikkelen ligger hos BBC News og er på engelsk.)

Link:

http://news.bbc.co.uk/2/hi/technology/7487060.stm

OSS...? FSF....?

Åpen kildekode, og fri programvare, forskjellene?

Innen Linux fellesskapet, er det to hovedsaklige ideologiske bevegelser:

• "The Free Software movement", som har bidragsyteren "Free Software Foundation" (Fri Programvare bevegelsen og FSF), arbeider for å gjøre all mykvare fri for proprietære restriksjoner. Følgere av denne bevegelsen mener at disse restriksjonene ødelegger for teknologisk forbedring og jobber mot målet for fellesskapet.

• "The Open Source movement", som har bidragsyteren OSI (Åpen kildekode bevegelsen (OSS) og OSI), som arbeider for mange av de samme idealene, tar et mer pragmatisk fremsteg for å oppnå disse. Følgere av denne bevegelsen foretrekker å basere argumentene sine på de økonomiske og tekniske merittene av å lage åpen kildekode fritt tilgjengelig, i motsetning til de moralske og etiske prinsippene som driver Fri Programvare bevegelsen.

I den andre enden av spekteret, er gruppene som ønsker å vedlikeholde strengere kontroll over mykvaren sin. Skal ikke nevne noen navn her, men alle burde egentlig assosiere ordet "Vinduer" med en godt kjent utvikler som hører til denne gruppen.
Fri Programvare bevegelsen er ledet av "The Free Software Foundation" (Fri Programvare Stiftelsen, heretter kalt FSF), bidragsyteren til GNU-prosjektet. Fri programvare er egentlig mer en ideologi. Deres mest brukte motto er: "free as in speech, not free as in beer" (kan ikke direkte oversettes til Norsk, da ordet "free" i sammenhenger kan bety både "gratis" og "fri" på engelsk, det er her misforståelsene ofte oppstår). I essens, er fri programvare et forsøk på å garantere hvisse rettigheter for både brukere og utviklere. Disse frihetene inkluderer friheten til å kjøre programmet for en hvilken som helst grunn, til å studere og modifisere kildekoden, til å redistribuere kildekoden, og til å dele alle modifikasjoner du lager. For å garantere disse frihetene, ble GNU General Public License (GPL) opprettet. GPLen, kort fortalt, sørger for at alle som distribuerer et program under lisensen også må tilby kildekoden og retten til å modifisere den så lenge de som modifiserer koden tilbyr modifikasjonene sine, altså kildekoden, tilbake til fellesskapet. Dette garanterer at når et program først blir "åpnet" til fellesskapet, kan det ikke bli "lukket" uten medtykkelse fra hver eneste forfatter av hver eneste kodebit (til og med modifikasjonene) innen kildekoden. De fleste Linux programmer er lisensiert under GPL.

Det er viktig å notere at GPL ikke sier noe om pris. Selv om det høres merkelig ut, kan du kreve avgift på fri programvare. Den "frie" delen er i frihetene du har med kildekoden, ikke prisen du betaler for programvaren. (Men, har noen først solgt, eller gitt deg, en kompilert versjon av et program som er lisensiert under GPL, kan du kreve kildekoden på dette programmet også.)

I fronten av den yngre Åpen Kildekode bevegelsen, er organisasjonen "The Open Source Initiative" (Åpen Kildekode Initiativet), det eneste som bare eksisterer for å få støtte for åpen kildekode programvare, som betyr, programvare som har kildekoden tilgjengelig i tillegg til ferdig-kompilerte kjørbare utgaver. De tilbyr ikke en spesifisert lisens, men støtter istedenfor de forskjellige typene av åpen kildekode lisenser som er tilgjengelige. Idéen bak OSI, er å få mer firmaer/selskaper med på åpen kildekode ved å tillate dem å skrive sine egne åpne lisenser og få disse lisensene sertifisert av OSI. Mange firmaer/selskaper vil slippe kildekode, men vil nødig bruke GPLen. Siden de ikke drastisk kan forandre GPLen, blir de tilbydt muligheten til å eie sin egen lisens, og få den sertifisert av denne organisasjonen.

En annen populær lisens er BSD lisensen. I kontrast til GPL, krever ikke BSD lisensen at kildekoden skal bli utlevert. Programvare under BSD lisensen tillater redistribusjon i enten kilde eller binær form så lenge et par vilkår innfris. Forfatternes akkreditiver kan ikke bli brukt som reklame for programmet. Dette frir også forfatterne fra ansvar for skade som kan oppstå fra bruken av disse programvarene. Mesteparten av programvaren inkludert i Slackware Linux er BSD lisensiert.

Selv om FSF og OSI arbeider for å hjelpe hverandre, er de ikke det samme. FSF bruker en spesifik lisens og tilbyr mykvare bare under denne lisensen. OSI søker støtte for alle åpne lisenser, inkludert den fra FSF. Grunnprinsippene dem i mellom, om å gjøre kildekode tilgjengelig splitter noen ganger bevegelsene, men faktumet om at to ideologisk forskjellige grupper arbeider mot det samme målet, gir tillit til begges innsats.