08 February, 2008

OSS...? FSF....?


Åpen kildekode, og fri programvare, forskjellene?

Innen Linux fellesskapet, er det to hovedsaklige ideologiske bevegelser:

  • "The Free Software movement", som har bidragsyteren "Free Software Foundation" (Fri Programvare bevegelsen og FSF), arbeider for å gjøre all mykvare fri for proprietære restriksjoner. Følgere av denne bevegelsen mener at disse restriksjonene ødelegger for teknologisk forbedring og jobber mot målet for fellesskapet.

  • "The Open Source movement", som har bidragsyteren OSI (Åpen kildekode bevegelsen (OSS) og OSI), som arbeider for mange av de samme idealene, tar et mer pragmatisk fremsteg for å oppnå disse. Følgere av denne bevegelsen foretrekker å basere argumentene sine på de økonomiske og tekniske merittene av å lage åpen kildekode fritt tilgjengelig, i motsetning til de moralske og etiske prinsippene som driver Fri Programvare bevegelsen.


I den andre enden av spekteret, er gruppene som ønsker å vedlikeholde strengere kontroll over mykvaren sin. Skal ikke nevne noen navn her, men alle burde egentlig assosiere ordet "Vinduer"
med en godt kjent utvikler som hører til denne gruppen.
Fri Programvare bevegelsen er ledet av "The Free Software Foundation" (Fri Programvare Stiftelsen, heretter kalt FSF), bidragsyteren til GNU-prosjektet. Fri programvare er egentlig mer en ideologi. Deres mest brukte motto er: "free as in speech, not free as in beer" (kan ikke direkte oversettes til Norsk, da ordet "free" i sammenhenger kan bety både "gratis" og "fri" på engelsk, det er her misforståelsene ofte oppstår). I essens, er fri programvare et forsøk på å garantere hvisse rettigheter for både brukere og utviklere. Disse frihetene inkluderer friheten til å kjøre programmet for en hvilken som helst grunn, til å studere og modifisere kildekoden, til å redistribuere kildekoden, og til å dele alle modifikasjoner du lager. For å garantere disse frihetene, ble GNU General Public License (GPL) opprettet. GPLen, kort fortalt, sørger for at alle som distribuerer et program under lisensen også må tilby kildekoden og retten til å modifisere den så lenge de som modifiserer koden tilbyr modifikasjonene sine, altså kildekoden, tilbake til fellesskapet. Dette garanterer at når et program først blir "åpnet" til fellesskapet, kan det ikke bli "lukket" uten medtykkelse fra hver eneste forfatter av hver eneste kodebit (til og med modifikasjonene) innen kildekoden. De fleste Linux programmer er lisensiert under GPL.

Det er viktig å notere at GPL ikke sier noe om pris. Selv om det høres merkelig ut, kan du kreve avgift på fri programvare. Den "frie" delen er i frihetene du har med kildekoden, ikke prisen du betaler for programvaren. (Men, har noen først solgt, eller gitt deg, en kompilert versjon av et program som er lisensiert under GPL, kan du kreve kildekoden på dette programmet også.)


I fronten av den yngre Åpen Kildekode bevegelsen, er organisasjonen "The Open Source Initiative" (Åpen Kildekode Initiativet), det eneste som bare eksisterer for å få støtte for åpen kildekode programvare, som betyr, programvare som har kildekoden tilgjengelig i tillegg til ferdig-kompilerte kjørbare utgaver. De tilbyr ikke en spesifisert lisens, men støtter istedenfor de forskjellige typene av åpen kildekode lisenser som er tilgjengelige. Idéen bak OSI, er å få mer firmaer/selskaper med på åpen kildekode ved å tillate dem å skrive sine egne åpne lisenser og få disse lisensene sertifisert av OSI. Mange firmaer/selskaper vil slippe kildekode, men vil nødig bruke GPLen. Siden de ikke drastisk kan forandre GPLen, blir de tilbydt muligheten til å eie sin egen lisens, og få den sertifisert av denne organisasjonen.

En annen populær lisens er BSD lisensen. I kontrast til GPL, krever ikke
BSD lisensen at kildekoden skal bli utlevert. Programvare under BSD lisensen tillater redistribusjon i enten kilde eller binær form så lenge et par vilkår innfris. Forfatternes akkreditiver kan ikke bli brukt som reklame for programmet. Dette frir også forfatterne fra ansvar for skade som kan oppstå fra bruken av disse programvarene. Mesteparten av programvaren inkludert i Slackware Linux er BSD lisensiert.


Selv om FSF og OSI arbeider for å hjelpe hverandre, er de ikke det samme. FSF bruker en spesifik lisens og tilbyr mykvare bare under denne lisensen. OSI søker støtte for alle åpne lisenser, inkludert den fra FSF. Grunnprinsippene dem i mellom, om å gjøre kildekode tilgjengelig splitter noen ganger bevegelsene, men faktumet om at to ideologisk forskjellige grupper arbeider mot det samme målet, gir tillit til begges innsats.

0 kommentarer :

Post a Comment